Bretur til Jostedalen.

Da er tiden inne for 5 dagers brekurs i Jostedalen. Jostedalsbreen ligger i Sogn og Fjordane fylke og er Europas største bre på fastland og er over 480 km². Det høyeste punktet på breen er Høgste breakulen på 1952 moh og har 28 navngitte brearmer. Iløpet av denne uka var vi innom Nigardsbreen, Tuftebreen og  Fåbergstølsbreen. 

Foto:Kim P.Schjelderup

Hva er en bre... 

 H.W Ahlmanns definisjon:

"En bre er en masse av snø og is som vesentlig ligger på land og som er , eller har vært, i bevegelse". (Brelære, A, Nesje, 1995)

Altså, lett forklart; all sammenpresset snø og is på landjord som ligger der i over 10 år kan kalles en bre. Breen blir dannet når snøen overlever sommeren for å så bli sammenpresset og får økt tetthet. Årene går og det samme gjør tettheten i snøen, i den første fasen kalles snøen firn, før enda mer luft blir presset ut av snøen og omformet til en mer homogen masse. Når tettheten i firnen ligger på 0,8kg/1 er snøen nesten lufttett og kan kalles bre is.

Foten av Nigardsbreen. Foto: Kim P. Schjelderup

Foten av Nigardsbreen. Foto: Kim P. Schjelderup.

Utstyr brukt på bre

Foto: Breboka håndbok i brevandring, S. Haslene, 2008.

1. Hjelm.

2. 5 karabinere hvor en er låsbar.

3. Sele. (kroppssele eller sitte og bryst sele.)

4. En 120 cm slynge.

5. To klemmknuteslynger.

6. En 60 cm slynge.

7. En isskrue.

8. Et snøanker.

9. Isøks.

10. stegjern.

11. Innbindingstau.

Før kurset gikk vi gjennom hva som er viktig å ha på seg på bre. Ettersom bre-isen er lett å skjære seg på er det viktig å tildekke hele kroppen. Bekledningen ligner mer på vinter- enn sommerbekledning. Det er fordi det som regel er dårlig vær der breen ligger, mye regn is og snø, og det er sjeldent du finner ly på en bre. Stegjern er det viktigste du har av utstyr på en bre, bruken av stegjern kan være avgjørende. Den første dagen på isen gikk vi igjennom Fransk teknikk, det gikk ut på å ha flest mulig tagger nede i isen som mulig til enhver tid.

Foto: Kim P. Schjelderup

Vandring på bre

Når du vandrer på bre i taulag er god kommunikasjon nøkkelen. Ha alltid et stramt tau, om førstemann faller vil slakt tau gi et lengre fall. Gå aldri langs sprekkene i isen, gå alltid på tvers av dem. Om førstemann skulle falle i en sprekk når dere går langs med sprekken vil sjansen for at hele taulaget falle i samme sprekken øke. 

Når taulaget må krysse sprekker eller gå langs smale rygger på breen kan vi sette mellomforankringer. Jeg erfarte at det å sette mellomforankringer krever tålmodighet i taulaget, men det måtte gjøres for sikkerhetens skyld. Når du setter en mellomforankring setter førstemann i taulaget en isskrue i  isen og klipser på en 120 cm slynge og en skrukarabin. Skrukarabinen festes så i vandre tauet. De som kommer etter førstemann kobler tauet som går bakover inn i mellomforankringen før de klipper seg ut foran. På den måten kommer de seg forbi mellomforankringen. 

Det å sette mellomforankringer har i hoved sak 3 formål:

- Å hindre at første eller siste mann faller langt og skader seg.

- Å kunne styre retningen på ett fall så belastningen kommer gunstig mulig på resten av taulaget.

-Å hindre at den som faller drar med seg resten av taulaget. 

Mellomforankring. Foto Kim P. Schjelderup

Etter endt kurs sitter jeg igjen med mye erfaring, vi har gått igjennom mye. Det som gjorde mest inntrykk var kameratredningen og det å sette mellomforankringer. Noe som det var mye fokus på siden vi skal gå Jostedalsbreen på langs i Mai. 

Kildereferanser:

http://no.wikipedia.org/wiki/Jostedalsbreen , 21.10.2012

S. Haslene. (2008) Breboka - Håndboka i brevandring.