Årets skogstur

Foto: Kim Paulsen Schjelderup

 Denne gangen gikk turen opp til Bjørkestølen som ligger i Kaupanger skogen. som du ser var været og utsikten fra leir helt sjukt bra den første dagen. Turen varte i 5 dager hvor 3 av dagene hadde vi leir på samme sted med lærer og klassen. De to andre nettene dro gruppene vær for seg på planlagt egenferd som vi hadde planlagt selv. Målet med turen var at  vi skulle bli kjent med det generelle skogsfriluftslivet som vi har så mye av i Norge.

Foto: Kim P. Schjelderup

Tips om naturfotografering...

Som naturfotograf har lyset en stor del og si. Altså sola. Når sola står midt på himmelen gir den fra seg skarpe skygger som ikke ser særlig bra ut. Du kan gi bildene mye mer spennende dimensjoner om du klarer å finne motiver tidlig på morgenen eller på kvelden. Da vil lyset komme i en lavere vinkel og du vil få ett varmere lys. Om du skal fotografere blomster og planter vil det lønne seg å vente til det blir overskyet, det vil gi mer beskjedne skygger og detaljene på blomstene kommer mer fram.

Om det er landskap du skal fotografere er det viktig at du tar med forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Tenk for eksempel 1/3 vann, 1/3 land og 1/3 himmel. Eller eventuelt 2/3 av noe og 1/3 av resten. Unngå å få motivet midt i bilde og prøv å få horisonten litt opp eller ned i bilde. På denne måten unngår du statiske og udymaniske bilder.

Foto: Kim P. Schjelderup

                                                                                                                                                                     Foto: Kim P. Schjelderup

Orienter deg etter stjerner

Alle gruppene fikk vær sin induviduelle oppgave av lærerne som de skulle presentere for resten av klassen ute på turen. Den ene oppgaven handlet om det å orientere seg etter stjernene. Noe sjømenn måtte kunne når de bega seg ut i åpent farvann. Polarstjerna også kalt Nordstjerna Stella Polaris og Polaris har fått navnet sitt pågrunn av at den står nærmest himmelens nordpol. Stjerna har blitt kjent pågrunn av at den viser hvor nord er. 

Du finner Nordstjerna ved å lete etter Karlsvogna. Avstanden mellom de to ytterste stjernene på Karlsvogna kan du gange med ca fem og og lage en rett linje oppover. Nordstjerna er ytterste stjerne i stjernetegnet Lillebjørn.  Nordstjerna ligger ganske høyt oppe på himmelen og kan derfor være vanskelig å orientere seg etter pluss vi ser stjerna i ett svakt lys.

Foto: Kim P. Schjelderup

Monkebrød..

Lag monke brød til lunsj. Alt du trenger er hvetemjøl, en klype salt, vann etter øyemål og masse smør. Bestem selv hvor stor blanding du vil ha ettersom hvor sulten du er. Bland og kna sammen hvetemjølet, salte og vannet til det blir en fast deig og legg et utover steike panna. 

Smaker godt med jordbær til ;)

Foto: Kim P. Schjelderup

Referanser: http://no.wikipedia.org/wiki/Nordstjernen

Veiledertur med B3 studentene

Nå har vi vært ute i tre dager med B3 og B1 studentene. Får B3 studetene var målet med turen å planlegge alt sammen. Får B1 studentene var dette en valg fag tur og for oss på B2 var det en fin mulighet til å lære av B3 studentene siden vi skal gjøre det samme neste år og være med på veiledningen. Nå gikk turen opp til Helgasete, ca 2 timer lang gåtur ifra Sogndal. 

Kim P. Schjelderup

Kim P. Schjelderup

Det først vi gjorde når vi kom opp var å sette opp gapahuk, hugge ved og fyre bål. Gjøre oss klar til å spise middag, taco som førsteårs studentene sto for. Meste parten av denne turen gikk ut på å spise, så dagene etter lagde vi en sjursteinsovn hvor vil skulle legge 5 kilo lamekjøtt neddi senere på kvelden. Men først tok vi turen opp til Solvorn - nipa.

Foto: Kim P. Schjelderup

Orientering

Vi B2 studentene, altså meg og Hedda fikk i oppgave å orientere oss opp til Helgasete hvor vi skulle slå leir. Ute i naturen er kart og kompass noe alle bør bære med seg. Noen ganger holder det med å orientere seg etter kartet, men  om du er ute på åpne vidder eller skog med få holdepunkter, går  der det er dårlig sikt eller  der det ser ut som det vil bli det, er det på tide å ta fram kompasset.

http://www.fsnielsen.com/norske_fjell/hvordan/kart_og_kompass.htm

Hvordan ta kompasskurs?

1) Legg kompasset over kartet og sørg for at retningspila peker den vegen du har tenkt å gå. Altså i fra start til mål. Kanten på kompasset skal gå mellom punktene. Når du skal orientere deg med kompass er det ikke nødvendig å orientere kartet etter terrenget. Men det kan være lettere. 

 2) Vri så kompasshuset slik at linjene inne i kompasset peker mot nord og samsvarer med retningslinjene på kartet. ( meridianenen)

3) Løft så kompasset vekk fra kartet og snu deg eller bare kompasset slik at en røde delen av kompass nåla  ligger over nordpila. 

Krysspeiling

Krysspeilig er noe vi bruker når vi vil vite eksakt hvor vi befinner oss på kartet. for å krysspeile trenger du kart, kompass og en blyant. Det er sjeldent man for bruk for å krysspeiling, men det er godt å kunne i noen tilfeller. 

For å krysspeile må du se minst to landemerker og du må vite hvor de er på kartet. Så du er avhengig av god sikt. 

Så slik gjør du. Ta kompasset og pek det mot ett landemerket slik at marsjretningspila peker mot landemerket. vri så kompasshuset slik at nordpila ligger under den røde delen av kompassnåla. Du har nå tatt kompasskursen mot landemerket. Legg så kompasset på kartet slik at nordpila og kompass nåla peker not nord på kartet. Altså slik at linjene i kompasset er parallelle med linjene (meridianene) på kartet. Finn så landemerket på kartet og sørg for at retningspila peker mot landemerket på kartet. Tegn så ut en linje med kompasset fra landemerket og utover. Finn så ett nytt landemerke og gjenta prosessen. Du har da tegnet to linjer på kartet som bør ha krysset hverandre og der de krysser er der du befinner deg.
Du kan finne deg enda ett landemerke og lage en tredje linje på kartet , det bør da danne seg en triangel og du vil befinne deg midt inni der. Krysspeiling blir mer nøyaktig med 3 landemerker. 

Foto: Kim P. Schjelderup

Hvordan lage kokegrop?

Start med å grave en grop som er hvertfall 40- 50 cm dyp og legg noen ned i noen tjukke stubber.
gropa skal være såpass at du får både lammelåret eller hva enn du vil lage og steiner ned i gropa.¨

 Vi startet starter så med å fyre opp ett bål ...

 Skaff nok ved, og få igang ett stort bål. Man trenger mye glør. Slengte opp i noen steiner på en størrelse med en håndball. Det bør være ca 15 - 20 steiner. (Kommer ann på hvor mye mat du har)

Hold det gående og få steinene varme. Dette tok ihvertfall 1 time.

Når vi hadde fått steinene varme og bålet hadde brent opp, gravde vi opp steinene, la kjøttet som var pakket inn i aluminiumsfolie ned i gropa og la de varme steinene rund kjøttet.

Vi dekte til med torv. Slik holder det varmen. Vi lot det ligge sånn i ca 4 timer...

Bildeserie: Kim P. Schjelderup

...før vi gravde maten opp igjen. Kjøttet ble godt og mørt og smakte utrolig godt med stekte grønnsaker til.

Dag tre står vi opp og spiser god frokost før vi pakker ned gapahuken og hver vår sekk. Vi legger kjepper som vi har brukt i en ryddig haug og og legger torva over der vi har brent bål. Sporløs ferdsel var ett av målene med turen.
Vi fikk så gi tibakemeldig til B3 studentene og orienterte oss hjem igjen etter en tur med bare fint vær og masse mat.

Referanse:

http://www.fsnielsen.com/norske_fjell/hvordan/kart_og_kompass.htms
http://www.friluftsnett.net/index.php?lang=no&side=ta-ut-kompasskur

Høyfjellstur

Foto: Kim P. Schjelderup

Da er årets høyfjellstur i boks. 7 dager på fjellet om været tillater det. Forberedelsene til denne turen gikk ut på at vi skulle lage vår egen rute i gruppa, ifra dag 3 til dag 7, noe som var hovedoppgaven. Målet med turen var å komme seg fra A til B med godt humør i gruppa, bli bedre kjent med kart og kompass og det med å bo i telt og alltid ha en tørr sovepose og ett tørt skift. 

Foto: Kim P. Schjelderup

Vi startet turen på Grinde hvor vi starter med  gå opp til grinde gård hvor vi skal lære å lauve styvingstrær. Lauving ble mye brukt før i tiden for å samle inn fôr til dyra før vinterhalvåret. Bøndene kappet kappet 4-5 år gamle greiner fra forskjellige trær som ask, alm, lind eller bjørk. Deretter kappet de kortere grener (ca. 1 m) ved hjelp av en sigd, som de bandt sammen til lauvkjerv. På bilde under ser du lauvkjerv som henger til tørk.
 

Foto, lauving : Kim P. Schjelderup

Turen går ikke alltid som planlagt. Planen var å være på tur i 6 netter fra Mandag til Søndag, men pågrunn av været ble vi ute i 4 netter og måtte da legge en nye rute å gå. Denne ruta gikk ifra Nyastølen, hvor vi skulle starte egenferden, til Fjærlandsvatnet (Dag 3), ifra Fjærlandsvatnet til Lerheimsstølen  (Dag 4) og ifra Lerheimsstølen til Sogndal (Dag 5).

Foto: Kim P. Schjelderup

På slike lange turer er det viktig at dere i gruppa legger en turplan å blir enige om den. En god tur plan skal inneholde: 

-Mål med turen.

-Områdevurdering. Studer kartet.

-Turplan. Hvor skal dere gå de forskjellige dagene.

-Tidsplan. Hvor lang tid har dere tenk å bruke vær dag.

-Kriseplan. Hva gjør dere om det skjer en ulykke.

-Rammebetingelser. Sørg for at utstyr fungerer osv.

-Utstyr. Hva skal dere ha med dere på turen. Hva er nødvendig å ha med seg og hvem skal bære hva.

-Mat. 

Foto: Kim P. Schjelderup

Erfaringene jeg sitter igjen med etter denne turen må være hvor fort stemninga i gruppa kan forandre seg og hvor godt man setter pris på litt opphold. For iløpet av de dagene vi var ute kan man si at det regna 95% av tiden. Men likevel ble det en bra tur.

Kim P. Schjelderup

Bretur til Jostedalen.

Da er tiden inne for 5 dagers brekurs i Jostedalen. Jostedalsbreen ligger i Sogn og Fjordane fylke og er Europas største bre på fastland og er over 480 km². Det høyeste punktet på breen er Høgste breakulen på 1952 moh og har 28 navngitte brearmer. Iløpet av denne uka var vi innom Nigardsbreen, Tuftebreen og  Fåbergstølsbreen. 

Foto:Kim P.Schjelderup

Hva er en bre... 

 H.W Ahlmanns definisjon:

"En bre er en masse av snø og is som vesentlig ligger på land og som er , eller har vært, i bevegelse". (Brelære, A, Nesje, 1995)

Altså, lett forklart; all sammenpresset snø og is på landjord som ligger der i over 10 år kan kalles en bre. Breen blir dannet når snøen overlever sommeren for å så bli sammenpresset og får økt tetthet. Årene går og det samme gjør tettheten i snøen, i den første fasen kalles snøen firn, før enda mer luft blir presset ut av snøen og omformet til en mer homogen masse. Når tettheten i firnen ligger på 0,8kg/1 er snøen nesten lufttett og kan kalles bre is.

Foten av Nigardsbreen. Foto: Kim P. Schjelderup

Foten av Nigardsbreen. Foto: Kim P. Schjelderup.

Utstyr brukt på bre

Foto: Breboka håndbok i brevandring, S. Haslene, 2008.

1. Hjelm.

2. 5 karabinere hvor en er låsbar.

3. Sele. (kroppssele eller sitte og bryst sele.)

4. En 120 cm slynge.

5. To klemmknuteslynger.

6. En 60 cm slynge.

7. En isskrue.

8. Et snøanker.

9. Isøks.

10. stegjern.

11. Innbindingstau.

Før kurset gikk vi gjennom hva som er viktig å ha på seg på bre. Ettersom bre-isen er lett å skjære seg på er det viktig å tildekke hele kroppen. Bekledningen ligner mer på vinter- enn sommerbekledning. Det er fordi det som regel er dårlig vær der breen ligger, mye regn is og snø, og det er sjeldent du finner ly på en bre. Stegjern er det viktigste du har av utstyr på en bre, bruken av stegjern kan være avgjørende. Den første dagen på isen gikk vi igjennom Fransk teknikk, det gikk ut på å ha flest mulig tagger nede i isen som mulig til enhver tid.

Foto: Kim P. Schjelderup

Vandring på bre

Når du vandrer på bre i taulag er god kommunikasjon nøkkelen. Ha alltid et stramt tau, om førstemann faller vil slakt tau gi et lengre fall. Gå aldri langs sprekkene i isen, gå alltid på tvers av dem. Om førstemann skulle falle i en sprekk når dere går langs med sprekken vil sjansen for at hele taulaget falle i samme sprekken øke. 

Når taulaget må krysse sprekker eller gå langs smale rygger på breen kan vi sette mellomforankringer. Jeg erfarte at det å sette mellomforankringer krever tålmodighet i taulaget, men det måtte gjøres for sikkerhetens skyld. Når du setter en mellomforankring setter førstemann i taulaget en isskrue i  isen og klipser på en 120 cm slynge og en skrukarabin. Skrukarabinen festes så i vandre tauet. De som kommer etter førstemann kobler tauet som går bakover inn i mellomforankringen før de klipper seg ut foran. På den måten kommer de seg forbi mellomforankringen. 

Det å sette mellomforankringer har i hoved sak 3 formål:

- Å hindre at første eller siste mann faller langt og skader seg.

- Å kunne styre retningen på ett fall så belastningen kommer gunstig mulig på resten av taulaget.

-Å hindre at den som faller drar med seg resten av taulaget. 

Mellomforankring. Foto Kim P. Schjelderup

Etter endt kurs sitter jeg igjen med mye erfaring, vi har gått igjennom mye. Det som gjorde mest inntrykk var kameratredningen og det å sette mellomforankringer. Noe som det var mye fokus på siden vi skal gå Jostedalsbreen på langs i Mai. 

Kildereferanser:

http://no.wikipedia.org/wiki/Jostedalsbreen , 21.10.2012

S. Haslene. (2008) Breboka - Håndboka i brevandring.